Slik gikk jeg ned i vekt

Av Sissel Karin Eide

Sissel på ferie sommeren 2013. FOTO: PRIVAT

Sommeren for ti år siden veide jeg 122 kilo. Jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne la det gå så langt. Det føltes så ille at jeg ikke orket å fortelle fastlegen hva jeg veide. På grunn av lipødem var jeg hoven i legger, lår og armer, og jeg hadde store smerter. Ryggen protesterte også, og når bekkenet i tillegg låste seg, kunne jeg nesten ikke gå. Det var da jeg meldte meg inn i en vektklubb på nettet.

Kun vanlig mat

Da jeg begynte å registrere maten og fant ut hvor mange kalorier de ulike matvarene inneholder, skjønte jeg fort at jeg spiste for store porsjoner av det meste. Og at ost var den største synderen. Jeg startet på cirka 1600 kalorier per dag, etter råd fra vekt klubben. Det reduserte jeg til cirka 1400 etter hvert som jeg gikk ned.

Hele tiden spiste jeg vanlig mat. Jeg justerte bare mengden. For eksempel er jeg veldig glad i brød, og det kommer jeg aldri til å kutte ut. Kunsten er å begrense seg. Av all maten jeg spiser, er det bare brødskivene jeg veier. Brødskivene skal ikke veie mer enn 30 gram hver, har jeg lært. Frokosten min består stort sett av et par tynne brødskiver med kaviar og egg, kanskje også en brødskive med leverpostei. Til lunsj spiser jeg en brødskive, og jeg tar en frukt til mellommåltid. Middagen består av magert kjøtt, masse grønnsaker og gjerne litt kålrotstappe. Til kvelds blir det en frukt til. Og gjennom dagen drikker jeg mye væske – mest vann.

Trener variert

Jeg er velsignet med sterk viljestyrke, så da jeg bestemte meg for å gå ned i vekt, var det ingenting som kunne hindre meg. Heldigvis er jeg også blitt veldig glad i å trene. Jeg går stavgang, løper og trener litt styrke. Bakketrening hjelper meg med å holde ryggplagene i sjakk. Alt dette har gjort at jeg har det mye bedre psykisk også.

Da jeg startet på livsstilsendringen min, brukte jeg klær som motivasjon. Jeg kjøpte meg stadig bukser i en størrelse mindre enn de som passet.

Sissel avbildet sommeren 2022. FOTO: PRIVAT

Hver gang jeg kom inn i en ny bukse, husker jeg at jeg jublet. Jeg må også rose samboeren min, som har støttet meg hele veien. Når du har god støtte på hjemmebane, er det lettere å gjennomføre store endringer.

Forsaker ingenting

I dag føler jeg meg sprekere enn noen gang. Jeg har gått opp noen få kilo siden 2014, men vekten har stabilisert seg, og jeg er fremdeles slank. Dagsinntaket mitt i dag er litt mer enn 1400 kalorier, for jeg skal ikke mer ned i vekt nå. Med så mye mindre vekt har jeg også trappet ned på behandlinger hos fysioterapeut og kiropraktor, selv om jeg fortsatt har en del kroniske låsninger i nakke, rygg og bekken.

Jeg kan aldri spise like mye som før, og jeg må huske å veie meg en gang i uken, men jeg føler ikke at jeg forsaker noe med valget mitt av livsstil. Jeg koser meg fortsatt, bare i litt mindre skala. Godteri spiser jeg fortsatt, men jeg prøver å holde det til en gang i uken. Til alle som lurer på om det nytter å ta grep for å gå ned i vekt: Det nytter. Jeg er et eksempel på det.