Selvfølelse: – Før så jeg bare løsninger. Nå ser jeg bare problemer

UT I FRILUFT : Å komme seg ut er ikke alltid lett, m en her er Runar Frøystadvåg ved Ulla fyr i Haram kommune sammen med samboeren. Foto: Janne - Iren Brevik

Lavt stoffskifte kan gi en rekke symptomer, blant annet slapphet, depresjon og hukommelsessvikt. Hver tredje spurte i Stoffskifteforbundets nye medlemsundersøkelse svarer at de har en dårligere selvfølelse som følge av sykdommen. Det kjenner Runar Frøystadvåg seg igjen i.

– Jeg har aldri blitt som jeg var. Før var jeg helt Duracell og så bare løsninger. I dag ser jeg kun problemer. Husken er påvirket, og jeg gidder ikke å konsentrere meg om for mye nytt. Det er jækla dumt, sier han.

Forverring

Frøystadvåg er på reise halve året. Han jobber som arbeidsbåtfører i seismikkselskapet PGS. Da Thyra snakket med ham på et lett sprakete linje i januar, var han på jobb utenfor Navigantes, sør i Brasil. Han kom hjem i begynnelsen av februar og reiste til Sør-Afrika på jobb igjen tre uker senere.

Når han jobber, kjenner han ikke så mye på de mørke tankene. Men de melder seg lettere når han kommer hjem til Brattvåg på Sunnmøre.

– Det har kommet gradvis og blitt verre de siste årene. Før sto jeg opp om morgenen, drakk en liter med kaffe og jobbet til 23 om kvelden. Når jeg er hjemme nå, står jeg opp med madamen, men legger meg igjen når hun drar på jobb.

– Jeg føler meg steike dum som sitter hjemme hele dagen og ikke orker å gjøre noe. De dagene jeg har ork og føler batteriet er fullt, bruker jeg opp alt på et øyeblikk. Det er tragisk når man vet hva man var, legger Frøystadvåg til.

Gikk opp i vekt

Han sier sykdommen går utover livskvaliteten.

– Det er det ingen tvil om. Jeg er deprimert titt og ofte, og jeg skjuler det også. Før var det full rulle, og jeg var glad og happy. Nå er jeg blitt mer stille og innesluttet. Jeg har også fått en trang til å utsette mest mulig. Det var ikke sånn jeg hadde tenkt meg livet.

Sjømannen har gått på Levaxin hele veien. Han har spurt fastlegen om det finnes alternativer.

– Enkelte får alternativer hos legen, men min lege nektet. Han kjente ikke til annet og kunne ikke gi det. Spis Levaxin, var beskjeden. Men jeg står på stedet hvil. Min erfaring er at fastlegene vet lite om stoffskiftet.

60-åringen anslår at han har lagt på seg 20–25 kilo siden han fikk stoffskifteproblemer.

– Madamen sier at jeg må komme meg ut og gå en tur, at da vil jeg føle meg bedre. Jeg har lyst til å gå, men kommer meg ofte ikke over dørstokken.

Glad for å ha arbeidslyst

– Hvordan påvirker sykdommen deg på jobb?

– Jobben min er å kjøre båt, så jeg sitter mye stille. Vi er tre mann med, og det er en del vedlikehold. Før gjorde jeg alt selv, men nå prøver jeg å gi mer til dem.

Frøystadvåg er i hvert fall glad for at han kan jobbe.

– Arbeidslysten er der, og det er mange som har misunt meg den. Før så madamen meg aldri i fritidsklær, kun i kjeledress, forteller Frøystadvåg og ler over telefonen fra Brasil.

– Ingen vet at du er syk

Livet føles litt lettere i den lyse årstiden.

– Det gjør det. Vi har campingvogn stående på fast plass i Valldal og reiser dit.

Frøystadvåg skulle ønske flere menn var åpne om plagene med stoffskiftesykdom.

– Vi menn snakker ikke om det på samme måte, og det er sikkert mange som sliter like mye som meg eller verre. Det føles som at ingen vet at du er syk. Og de som vet, de skjønner det ikke, sier sjømannen fra Sunnmøre.

Julie har lavt stoffskifte, diabetes og angst

Julie Marie Tidemann (28) har hatt lavt stoffskifte siden hun var åtte år. Hun har også vært plaget av angst hele livet.

– Før jeg visste at jeg har lavt stoffskifte, påvirket det meg veldig. Det gikk veldig mye på hvordan jeg så ut. Jeg var liten og tynn, og mange pratet nedlatende til meg, forteller hun.

Selv om hun ikke opplever mobbing i dag, er hun i kontakt med vanskelige følelser rundt selvbildet.

– Når det er snakk om å gjøre eller få til noe, kommer tankene: Kan jeg i det hele tatt få til dette? Det er en selvtillitsgreie som henger igjen fra barndommen. Samtidig som det har vært vanskelig å få til ting fordi jeg ofte blir sliten. Og når jeg blir sliten, får jeg lettere angst.

Tidemann deltok i fjor i Miss Norway og fikk en del medieoppmerksomhet. Hun stilte også opp i Thyra. Når 28-åringen føler at hun lykkes med noe, kommer de gode følelsene.

– Hva gjør du for å trekke deg selv opp når du føler deg litt nede?

– Det kan være å pynte meg og ta kontakt med noen jeg kjenner. Gjøre ting som jeg ville gjort mer av hvis jeg ikke hadde hatt de utfordringene jeg har. Jeg ser også på bilder av meg selv fra før jeg fikk diabetes og lavt stoffskifte. Jeg prøver å være den personen som jeg vil være.

Hun legger til:

– Diabetes er veldig tydelig, mens lavt stoffskifte er en sykdom som opererer mer i det skjulte. Psykisk tror jeg at jeg påvirkes mest av lavt stoffskifte.

Psykologens tips og råd

Andreas Teisner Høstmælingen er psykolog med variert erfaring. Han har blant annet vært kommunepsykolog, psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus og fagsjef i Norsk psykologforening. Høstmælingen har skrevet en doktorgradsavhandling om kronisk depresjon og jobber i dag som forskningsdirektør ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).

Psykologen oppfatter det som at både Runar Frøystadvåg og Julie Marie Tidemann er på sporet av gode selvhjelpstiltak.

– Begge gir uttrykk for at når de driver med meningsfylte aktiviteter, så kommer ikke de vonde tankene så brått på. Kanskje er det i periodene med inaktivitet at ting blir spesielt vanskelig. Det samsvarer med mye av forskningen på psykiske lidelser. Å finne innganger til å gjøre meningsfylte ting er ofte en del av håndteringsstrategien, sier Høstmælingen.

Positivt og negativt forsterkende sirkler

Gro Harlem Brundtland sa en gang at «alt henger sammen med alt». Slik er det med psykiske plager og kronisk sykdom også, påpeker psykologen.

– Det blir gjensidig forsterkende sirkler. Når man sitter stille og ikke gjør noe, starter grublingen. Det forsterker de negative opplevelsene, som igjen forsterker grublingen. Når man klarer å bryte sirkler og gjøre meningsfylte ting, avstedkommer det mer energi, som gjør tankene litt lysere. Og når du tenker litt lysere tanker, finner du andre typer motivasjon. Da får du positivt forsterkende sirkler, forklarer Høstmælingen.

Han synes samboeren til Runar Frøystadvåg er inne på noe når hun oppfordrer mannen sin til å ta seg en tur ut.

– Det høres ut som noe som kan bidra til å bryte negativt forsterkende sirkler.

Nettopp fordi lavt stoffskifte har en direkte effekt på energinivået hos mange, er det ekstra viktig å være disiplinert, mener psykologen.

– Man må prøve å overstyre signalene kroppen sender om å sitte stille og ikke bevege seg. Det handler ikke bare om å bevege seg fysisk, men i en annen retning, sier han.

Den vanskelige selvaksepten

Et annet moment psykologen trekker frem, er selvaksept.

– Mange som sliter med kronisk sykdom, har vanskeligheter med å justere forventningene de har til seg selv. Man har en opplevelse av hvem man var før sykdommen – og hvilke krav og forventninger man stiller til seg selv. Det gjelder kanskje særlig personer med usynlige sykdommer. Hvis du sitter i rullestol, så er det åpenbart for omgivelsene at kravene til fysisk aktivitet må justeres. Men sliter du med stoffskiftet, er det ingen som ser det. Selvaksept er vanskelig, men man må jobbe med det. Man må akseptere at andre kan ha det og det aktivitetsnivået, men det var ikke hånda jeg fikk utdelt. Mye handler om gapet mellom hvordan noe er og hvordan man synes noe burde være.

I møtet med disse følelsene er det to måter å tenke på, sier psykologen.

– Man kan jobbe hardere for nå målet – eller man kan justere målet. En sikker oppskrift på å få det kjipt er å sette seg mål som er umulige å oppnå. Folk med kronisk sykdom som tidligere har opplevd å ikke ha sykdommen, kan risikere å henge igjen i et målbilde som er umulig å oppnå, sier Høstmælingen.

Hyller åpenheten

Han roser Runar Frøystadvåg og Julie Marie Tidemann for åpenheten rundt vanskelige følelser.

– Folk er i ulik grad åpne om lidelsen sin, men disse to er forbilledlige med tanke på åpenhet. Folk rundt dem skjønner kanskje ikke av seg selv hva de kan forvente av dem, men med denne åpenheten skjønner man lettere hva det handler om. Med disse usynlige sykdommene så tror jeg det er særlig viktig å justere sine egne forventninger.