Dramatisk endring for thyroider i USA

Thyroider, også omtalt som NDT-medisiner (natural desiccated thyroid), er naturlige skjoldbruskhormoner laget av tørket kjertelekstrakt, typisk fra svin. De inneholder både T4- og T3-hormoner og har vært brukt i behandlingen av lavt stoffskifte i over 100 år.

I Norge finnes det kun tre medisiner på blå resept for lavt stoffskifte. Alle er syntetisk fremstilt: Levaxin, Euthyrox og Liothyronin.

Thyroidpreparater må norske pasienter betale for selv.

Mangler markedsføringstillatelse

Thyroider har ikke markedsføringstillatelse i Norge eller Europa. I USA har preparater som Armour Thyroid vært fritatt fra formell godkjenning. De har vært såkalt grandfathered, som betyr at de ble godkjent og tatt i bruk før moderne legemiddelreguleringer trådte i kraft.

Disse preparatene har ikke gått gjennom de samme kliniske prøvene som nyere legemidler, men de får fortsatt være på markedet fordi de har vært i bruk i lang tid uten større problemer. Det kan endre seg om noen år.

Food and Drug Administration (FDA), det amerikanske mat- og legemiddelverket, har nemlig besluttet å klassifisere thyroidmedisiner som biologiske legemidler, ifølge et brev den farmasøytiske medlemsorganisasjonen Alliance for Pharmacy Compounding (A4PC) mottok fra FDA i september 2022.

Omfattende søknadsprosess

Fra 2029 må thyroid-produsenter i USA gjennomgå en omfattende søknadsprosess kalt Biologics License Applications (BLA) for å få tillatelse til å selge produktene sine, skriver Paloma Health, et nettsted om stoffskiftesykdom og -behandling, i en artikkel sist oppdatert i august 2024.

Å få lisensen vil etter alt å dømme kreve kliniske studier og omfattende dokumentasjon. Et spørsmål som diskuteres på nettforumet Reddit, er hvordan eventuell slik beslutning vil påvirke tilgang og pris på medisinene.

- Ingen kommentar

Thyra har spurt amerikanske AbbVie, som produserer det kanskje mest kjente thyroidmerket – Armour Thyroid – hvilke konsekvenser regelendringen kan få for dem, om de har tenkt å søke om den nye godkjenningen – og om det er aktuelt å finansiere studier med mål om å bevise effekt av thyroider.

Fra AbbVies kommunikasjonsavdeling i USA får Thyra til svar at selskapet ikke har informasjon å dele på nåværende tidspunkt. En likelydende henvendelse er sendt til to andre produsenter, men er ikke blitt besvart.

Allmennlege og stoffskifteekspert Lars Omdal (bildet) ved Balderklinikken sier det hefter usikkerhet rundt hva som foregår i FDA. Han tror et eventuelt krav om biolisens for thyroidmedisiner FDA kan få betydning for produksjonen av Armour Thyroid i USA og tilgjengeligheten internasjonalt. Å få FDA-godkjenning som biologisk medisin vil også kreve en stor og kostnadskrevende innsats fra AbbVie, tror Omdal.

– Mindre thryoid-preparater enn Armour vil neppe overleve dette. Vi får håpe Armour gjør det. Det vil kunne bety enda drøyere prisstigning enn det vi allerede har opplevd i flere år med Armour, sier Omdal, som ikke tror norskproduserte Thyroid NAF blir påvirket.

Mer om det siste lenger ned i saken.

Stor motstand tidligere

I Norge er Armour Thyroid det mest kjente thyroid-preparatet som kan bli påvirket av de nye amerikanske reglene. Jo Inge Kaastad leder thyroid-utvalget i Stoffskifteforbundet, som ble nedsatt i 2017.

Han sier det tidligere har vært stor motstand mot tilsvarende regelendringer i USA.

AbbVie eier både Armour Thyroid og Synthroid, det største T4-merket. Det kan bety at selskapet kommer til å søke om markedsføringstillatelse for Armour Thyroid uavhengig av om regelendringene trer i kraft, tror Kaastad.

Canada har markedsføringstillatelse for Erfa Thyroid, mens Armour Thyroid i USA altså har vært unntatt fra en fullstendig godkjenningsprosess på grunn av den lange brukshistorikken.

Flere mener Thyroid-medisinene ikke trenger noen flere godkjenninger, ifølge Kaastad, som tror de varslede endringene i USA kan få positive følger for pasienter her hjemme.

– Formell godkjenning og markedsføringstillatelse for Armour Thyroid i USA kan gjøre at det blir mulighet for markedsføringstillatelse i Europa og dermed også Norge. Slik jeg har forstått det, gir markedsføringstillatelsen større muligheter for blå resept på dette legemiddelet, sier Kaastad.

Konsekvenser i Norge

I 2023 kom norskproduserte Thyroid NAF på markedet. Tablettene produseres av Kragerø Tablettproduksjon, og Serviceproduksjon, som er et datterselskap av Apotekforeningen, har produktansvaret for preparatet.

Hva betyr endringene i USA for Thyroid NAF? I utgangspunktet ingenting, sier Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon. Og forklarer:

– Det er ingen tilsvarende prosess her, og våre produkter er tillatt produsert under apotekregelverket i Norge.

Apotekfremstilte legemidler er unntatt krav om markedsføringstillatelse.

Et tenkt scenario er at AbbVie får markedsføringstillatelse i Norge for Armour etter at produktet er blitt godkjent som biologisk legemiddel.

– Da må vi avvikle vår produksjon. Det er ikke tillatt å produsere legemidler under apotekregelverket hvis det finnes et identisk preparat med markedsføringstillatelse. Det er styrt av det europeiske legemiddelregelverket. Norge er samtidig et så lite marked i denne sammenhengen at det er lite sannsynlig at det vil skje, sier Ree.

Skulle Armour få godkjenning i USA, men ikke ha markedsføringstillatelse i Norge, vil legemiddelet fortsatt kunne tas inn som uregistrert legemiddel, påpeker hun.

– Det vi kan håpe på, er at ved at Armour fremskaffer dokumentasjon for effekt og lisens i USA, så vil norske myndigheter i større grad være villige til å diskutere om NDT-legemidler skal kunne dekkes for den enkelte pasient, tror Ree.

Håper på studier

Stoffskiftelege Lars Omdal sier en klinisk studie på Armour som viser positiv effekt, vil være strålende for alle produsenter, leger og pasienter som lager, foreskriver og bruker thyroidmedisiner.

– Resultater fra en blindet studie på et gitt merke thyroid, la oss si Armour, vil kunne tas til inntekt for medisintypen generelt, selv om andre produsenter også burde finansiere kliniske studier av høy kvalitet for å se om tilsvarende effekt kan dokumenteres, sier Omdal.

Spørsmål og svar:

Hva er biologiske legemidler?

Biologiske legemidler er komplekse produkter laget fra levende organismer, som virus, blodprodukter, proteiner eller cellebaserte terapier. De skiller seg fra tradisjonelle syntetiske legemidler fordi de ofte er laget fra naturlige kilder og har komplekse strukturer. Eksempler er vaksiner, hormoner og immunterapier​.

Kilde: Food and Drug Administration (FDA) og Pharmacovigilance Analytics

Hva er en Biologics License Application (BLA)?

En omfattende søknad som kreves for å få tillatelse til å markedsføre et biologisk legemiddel i USA. BLA-prosessen innebærer at produsenten må levere data fra prekliniske og kliniske studier samt informasjon om produksjonsprosesser og sikkerhetsvurderinger. FDA gjennomfører en grundig gjennomgang av søknaden, som kan inkludere inspeksjoner av produksjonsanlegg for å sikre at legemidlet er trygt, rent og effektivt.

Kilde: Food and Drug Administration (FDA) og Pharmacovigilance Analytics

Hvorfor må thyroidmedisiner ha biolisens i USA?

Bakgrunnen synes å være at preparatene inneholder thyroglobulin, et glykoprotein som er naturlig til stede i tyreoideaceller. Fordi preparatene inneholder thyroglobulin, kategoriserer FDA dem som biologiske legemidler.

Kilde: Serviceproduksjon AS

FAKTA

• Thyroider er naturlig fremstilt stoffskiftehormon. Det består av ekstrakt fra skjoldkjertelen til enten svin eller fe. I Norge får man denne medisinen kun ved å søke om godkjenningsfritak. Dersom man får innvilget søknaden, får man medisinen på hvit resept og må betale disse selv.
• 34 prosent av Stoffskifteforbundets medlemmer svarte nylig på en stor medlemsundersøkelse. 23 prosent av dem oppga at de går helt eller delvis på medisiner de ikke får på blå resept.
• Thyroidpreparatene retter seg mot pasienter med lavt stoffskifte som opplever liten eller kun delvis bedring av vanlig T4-behandling alene eller av kombinasjonsbehandling med T4 og Liothyronin.

Kilde: Stoffskifteforbundet